Tidslinje

Da Henrik Ibsens skuespill «Gengangere» kom ut 13. desember 1881, skapte det et voldsomt skandaleoppstyr i norsk og nordisk presse for sin skildring av kjønnssykdom og dobbeltmoral. Christiania Theater-direktør Hans Schrøder nektet på eget initiativ å sette opp stykket, og ingen nordiske teatre våget å fremføre det de første årene. I Tyskland ble det i tillegg formelt forbudt av statlig teatersensur.

11. desember 1885 ga Hans Jæger ut romanen «Fra Kristiania-Bohêmen». Boken ble beslaglagt av politiet samme dag, etter ordre fra Justisdepartementet. Jæger ble dømt til 60 dagers fengsel og bøtelagt for blasfemi og krenkelse av sedelighet, og mistet samtidig jobben som stortingsstenograf.

20. desember 1886 ga maleren og forfatteren Christian Krohg ut romanen «Albertine», om en ung sypike som voldtas og tvinges inn i politikontrollert prostitusjon. Dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt av politiet, etter ordre fra justisministeren. Krohg ble bøtelagt, og beslaget er aldri formelt opphevet.

I januar 1933 holdt Arnulf Øverland foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Det Norske Studentersamfund. Foredraget førte til at han ble stilt for retten, anklaget for blasfemi. Han ble så vidt frikjent — seks av lagrettens ti medlemmer stemte for fellelse, én stemme for lite til å domfelle ham. Det var siste gang noen ble tiltalt for brudd på blasfemiparagrafen, som ble opphevet i 2015.

Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin» (1956) ble i oktober 1957 beslaglagt over hele landet etter ordre fra Riksadvokaten, tiltalt for brudd på utuktsparagrafen. Mykle og forlaget Gyldendal ble frikjent for selve utukt-anklagen, men boken ble likevel kjent «utuktig» og inndratt. Høyesterett opphevet inndragningen 9. mai 1958.

9. juni 1961 vedtok Stortinget et tillegg til straffelovens § 135, som forbød offentlig å håne eller oppildne til hat mot en folkegruppe på grunn av trosbekjennelse eller avstamning. Bakgrunnen var en bølge av nazistisk symbolbruk og antisemittiske hendelser i Norge og Europa 1959–60, den såkalte «hakekorsepidemien». Bestemmelsen er forløperen til det som senere ble kjent som rasismeparagrafen.

Jens Bjørneboes roman «Uten en tråd» (1966) ble beslaglagt av politiet få dager etter utgivelsen. Bjørneboe og forlaget ble i juni 1967 dømt for å ha skrevet og utgitt pornografi, og Høyesterett skjerpet straffen ytterligere. Forbudet mot boken er aldri formelt opphevet.

5. juni 1970 vedtok Stortinget § 135 a i straffeloven — det som siden er blitt kalt «rasismeparagrafen», selv om selve ordet «rasisme» aldri har stått i lovteksten. Loven kom som en oppfølging av at Norge samme år ratifiserte FNs rasediskrimineringskonvensjon, og forbød offentlig å håne, true eller utsette for hat en gruppe på grunn av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse.

Natt til 13. mars 1977 sprengte to nynazister bokhandelen Oktober i Grønnegata i Tromsø, som solgte venstreradikal litteratur utgitt av AKP (m-l)s forlag. Det hadde vært gjentatte angrep mot butikken i forkant. To personer ble dømt for sprengningen, men med straffer mange oppfattet som svært lave. Overvåkingspolitiets etterforskning ble senere kritisert av Lund-kommisjonen (1996) for å ha brukt angrepet som påskudd for å kartlegge bokhandelens kunder, fremfor å forfølge gjerningsmennene.

14. januar 1980 forbød Statens filmkontroll Monty Pythons «Life of Brian» på norske kinoer, med henvisning til blasfemiparagrafen. Norge var det eneste landet i verden som totalforbød filmen. Forbudet ble opphevet ti måneder senere, mot at filmen fikk 18-årsgrense og en forklarende tekstplakat innledningsvis.

8. mai 1981 vedtok Stortinget å utvide § 135 a til også å forby offentlig hån, trussel eller ringeakt på grunn av homofil legning, leveform eller orientering. Norge ble dermed det første landet i verden med et eget strafferettslig vern mot hatytringer rettet mot homofile.

Den norske oversettelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers» kom i handelen 12. april 1989. To døgn senere, på natten, ble vinduene til Rykkinn bokhandel i Bærum knust, og ukjente gjerningsmenn kastet flasker med påtent brennbart materiale inn i lokalet. I femtiden samme morgen skjedde det samme hos Viul Bok og Papir på Holtet i Oslo. Ingen personer ble skadd. Hendelsen skjedde fire år før forlagssjef William Nygaard ble skutt i samme sak.

11. oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard i Aschehoug skutt i sin egen hage utenfor hjemmet sitt i Oslo, etter at forlaget hadde gitt ut den norske oversettelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers». Saken er aldri blitt endelig oppklart.

Ved lov av 10. januar 2003 ble § 135 a utvidet slik at også bruk av rasistiske hatsymboler ble likestilt med ytringer, og nedsatt funksjonsevne ble tatt inn som egen vernet kategori ved siden av hudfarge, religion og legning.

10. januar 2006 trykket den kristne avisen Magazinet, med Vebjørn Selbekk som redaktør, faksimiler av Jyllands-Postens omstridte Muhammed-karikaturer. Selbekk ble drapstruet og måtte gå i dekning. Senere samme måned ble den norske ambassaden i Damaskus angrepet og satt i brann i protest mot publiseringen. Statsminister Jens Stoltenberg uttalte i ettertid at Selbekk hadde delansvar for angrepet på ambassaden.

Nedslagsfeltet til § 135 a ble i 2009 utvidet ved at også hatefulle ytringer som fremsettes direkte overfor en person — «i andres nærvær», ikke bare offentlig eller spredt til allmennheten — ble forbudt.

22. juli 2011 ble 69 mennesker drept da en gjerningsmann angrep AUFs sommerleir på Utøya, de fleste av dem unge medlemmer og tillitsvalgte i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Angrepet kom timer etter at en bombe hadde drept åtte mennesker i regjeringskvartalet i Oslo. Angrepet var politisk motivert, rettet mot Arbeiderpartiet og AUF.

1. oktober 2015 trådte en ny straffelov i kraft, og § 135 a ble videreført som § 185. I samme lovreform ble blasfemiparagrafen opphevet.

Edward Snowden ble i 2016 tildelt Norsk PENs Ossietzkypris og invitert til å motta den i Oslo. Solberg-regjeringen ville ikke gi noen garanti mot at han ble utlevert til USA dersom han kom til Norge, og en rettslig prosess for å få en slik garanti nådde ikke frem i domstolene. Prisen ble til slutt overrakt på et hotellrom i Moskva i 2017.

I 2018 inngikk det delvis statsfinansierte medienettverket Faktisk.no (medeid av blant andre statskanalen NRK) en avtale med Facebook (Meta) om å være norsk partner i selskapets «Third-Party Fact-Checking Program». Ordningen ga Faktisk.no makt til å merke innlegg som «faktasjekket», noe som utløste automatisk redusert spredning i Facebooks algoritme — uten noen reell klageordning for de rammede. Praksisen ble gjentatte ganger brukt mot blant annet Document, Resett og HRS, før Meta avviklet hele det globale programmet i januar 2025.

10. august 2019 angrep Philip Manshaus Al-Noor Islamic Centre, en moské i Bærum, bevæpnet og med det erklærte målet å drepe flest mulig av de fremmøtte muslimene. Han ble overmannet av en eldre moskébesøker før noen ble skutt.

Rapperen Marcus Kabelo Møll Mosele, kjent som Kamelen, ble 23. september 2020 dømt i Kristiansand tingrett til bot for å ha ropt «fuck the police» under en konsert. Han anket dommen, og ble i april 2021 frikjent av Agder lagmannsrett.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU havnet i et flerårig ansettelsesoppgjør med universitetet, som startet etter at han i 2018 ga et intervju til nettstedet Resett om sammenhengen mellom vold og oppvekst i krigsherjede samfunn. Etter senere, aldri beviste, mistanker om at han sto bak rasistiske ytringer på anonyme Facebook-profiler, vedtok NTNUs ansettelsesutvalg i juni 2021 å avskjedige ham. Saken endte i 2023 med forlik: Eikrem beholdt ikke stillingen, men fikk en sluttpakke.

Fra starten av 2021 ble straffelovens § 185 utvidet til også å verne mot hatefulle ytringer på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

10. april 2021 deltok TV-personligheten Svein Østvik, kjent som «Charter-Svein», i en demonstrasjon mot koronarestriksjoner utenfor Stortinget, der han brente munnbindet sitt på et bål. Bildene av hendelsen ble vist i alle norske medier, og reaksjonene var umiddelbare og samlet: i løpet av kort tid mistet Østvik samtlige TV-oppdrag og reklamekontrakter.

Etter 15 år og 26,2 millioner kroner i statsstøtte ble Human Rights Service (samme organisasjon som i 2008-saken) strøket fra statsbudsjettet for 2022, besluttet av den avtroppende Solberg-regjeringen i september 2021. Politikere fra flere partier hadde eksplisitt begrunnet ønsket om kutt med organisasjonens retorikk og polariserende innhold.

Scenekunstner Morten Traavik fikk i august 2022, for første gang siden 1998, avslag på kunstnerskapsstøtte fra Kulturrådet. Traavik mente avslaget var «straff» for teaterstykket «Sløserikommisjonen», som harselerte med Kulturrådet og norske støtteordninger. Kulturrådet avviste at avgjørelsen var politisk motivert. Kulturdepartementet fant senere at saksbehandlingen var ugyldig og ba Kulturrådet vurdere søknaden på nytt — noe som førte til et nytt avslag i 2023.

Etter terrorangrepet i Oslo natt til 25. juni 2022 stilte samfunnsdebattant Eirik Furuseth på Facebook kritiske spørsmål ved TV2s dekning av gjerningsmannens forbindelser. TV2s utenriksreporter Fredrik Græsvik tok deretter kontakt med Furuseth og varslet hans arbeidsgiver om påståtte hatytringer. I november 2022 ble TV2 felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) på tre punkter i Vær Varsom-plakaten for Græsviks henvendelser.

I 2022 ble kvinnesaksaktivist Christina Ellingsen, leder i Women’s Declaration International Norge, og kunstneren Tonje Gjevjon hver for seg anmeldt til politiet og etterforsket for brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, etter uttalelser om at menn ikke kan være kvinner, lesbiske eller mødre. Ellingsens sak ble henlagt i desember 2022, etter åtte måneders etterforskning.

I januar 2023 avviste Litteraturhuset i Oslo en forespørsel fra forlaget Legatum Publishing om å holde en boklansering, med henvisning til frykt for konspirasjonsteorier. Fire måneder senere, i mai 2023, godkjente Deichman-biblioteket først en tilsvarende forespørsel fra Legatum — biblioteksjef Knut Skansen uttalte at han ikke kunne drive forhåndssensur — men snudde dager før arrangementet og avlyste, med henvisning til fare for uro.

Rianne Vogels ble i mars 2022 oppsagt fra stillingen sin i organisasjonen Papillon i Bergen, etter å ha ytret seg kritisk om kjønnsidentitet på Twitter. Hun saksøkte arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse, og fikk medhold i Hordaland tingrett 9. mai 2023 — oppsigelsen var ugyldig.

I mai 2026 ble en kvinne domfelt for netthets varetektsfengslet for å hindre nye publiseringer mens hun anket. Høyesteretts ankeutvalg (HR-2026-1116-U) opphevet fengslingen i dette konkrete tilfellet, men slo fast at slik fengsling kan tillates i andre saker etter en interesseavveining. Jurist Anine Kierulf kritiserte avgjørelsen og advarte om at dette i realiteten åpner for forhåndssensur.

Nobelkomiteens nestleder Asle Toje ble foreslått av Frp som taler ved Krigsseilermonumentet 17. mai 2026, men forslaget utløste sterk motstand fra flere partier i Oslos 17. mai-komité. Etter en kaotisk prosess, der en første votering ble kjent ugyldig, ble Toje stemt ut i en ny avstemning. Han holdt i stedet en tale i regi av Subjekts «Årets kulturdebatt».